Når ungdom tier, vokser problemet

I april 2024 skjedde noe uvanlig i Bergen. To 17-åringer tok initiativ til et ekstraordinært foreldremøte. Blant temaene var vold, trusler og noe mange voksne knapt visste var et problem: snitching. "Vi trenger at dere voksne bryr dere. Mange av oss tør ikke si fra lenger," sa ungdommene. Budskapet traff hardt. For under overflaten ruller en taushetskultur som lar vold og frykt vokse i skolegårder, på Snapchat og i ungdomsmiljøer.

Hva betyr egentlig å "snitche"?

Å "snitche" betyr å sladre eller tyste. I ungdomskulturen betyr det ofte å si fra til voksne, politi eller lærere om noe som er galt. Men snitching handler ikke lenger bare om alvorlig kriminalitet. Det kan være nok å fortelle at noen blir mobbet, eller å vise lojalitet til en venn som er blitt truet. Konsekvensene? Du risikerer å bli utstøtt, skjelt ut eller til og med truet.

Hvorfor er dette et problem?

Fordi taushet beskytter vold. Riksrevisjonen peker på at ungdomsvolden øker og at stadig yngre barn er involvert i alvorlige hendelser som ran, grov vold og trusler. Samtidig sier ungdommer i intervjuer at de tør mindre og mindre å si fra. De frykter å bli stemplet som snitch. Resultatet er at voksne, lærere og politi mister innsyn i hva som skjer, og tiltakene kommer for sent. Mange offer blir stumme, og unge som kunne blitt hjulpet, blir ikke sett før det er for sent.

Ungdomsstemmer: Slik oppleves det

"Jeg ville si fra, men jeg ville ikke bli filmet og kalt for rotte."

"Vi vet at det er galt, men hvem vil være den som blir alene igjen etterpå?"

"De fleste vet hvem som slår, men ingen tør snakke."

Disse sitatene er ekte. Ikke bare som ord, men som hverdag. Som holdning. Snitching handler ikke om rett og galt, men om frykt, lojalitet og status.

Hva kan foreldre og voksne gjøre?

·       Snakk om det. Ta opp temaet hjemme. Ikke bare „har du det bra?”, men: "Hva skjer på skolen? Er det noen som blir utsatt for noe?"

·       Gjenkjenn frykt. Hvis barnet ditt plutselig ikke vil på skolen, bytter vennegjeng eller virker ekstra lukket, så kan det handle om mer enn "tenåringssmerte".

·       Normaliser ærlighet. Fortell at det å si fra ikke er å sladre, men å beskytte.

·       Støtt skolen. Be om at snitching tas opp på foreldremøter. Det er ikke bare ungdommens ansvar å endre kulturen.

Taushet er ikke trygghet

Å tie seg gjennom ungdomsskolen er ikke styrke. Det er overlevelse. Men det skal ikke være slik. Trygghet bygges i fellesskap, og det begynner med at noen tør si fra. Som ungdommene i Bergen. Som deg. Som oss.

Det er på tide at vi gjør det trygt å snakke igjen.