I en kronikk i Aftenposten beskriver Ronny Rene Raveen en festkultur der kokain og alkohol brukes sammen, og hvordan dette påvirker atferd, grenser og situasjoner mellom mennesker.

Ikke bare i ekstreme miljøer. Men i helt vanlige sammenhenger.

Han peker på noe ubehagelig: at dette ikke nødvendigvis handler om uhell eller misforståelser, men om en rus som faktisk endrer hvem vi er i øyeblikket. Hva vi gjør. Hva vi ikke stopper. Og hva vi i etterkant kanskje ikke forstår – eller ikke husker.

I kommentarfeltet får han mye støtte for å løfte temaet. Samtidig dreier mye av diskusjonen raskt over i ruspolitikk: forbud, legalisering og prinsipper. Det er langt færre som går inn i det han faktisk beskriver – hva som skjer mellom mennesker når grensene flyttes eller forsvinner.

Kanskje er det nettopp derfor denne teksten treffer nå.

Vi går inn i en periode der mye endrer seg for mange unge. Våren, russetid, overganger, følelsen av frihet og av å være “litt mer voksen”. For noen innebærer det også færre rammer og høyere risiko.

Så hva er det egentlig som skjer i kroppen og hodet når kokain og alkohol kombineres?

Hva skjer med evnen til å sette grenser – for seg selv og andre?

Hva skjer når noen husker lite, og andre opplever situasjonen helt annerledes?

Og hvorfor er dette så vanskelig å snakke om i etterkant?

Mange diskusjoner om rus handler om politikk og prinsipper. Men mindre om det som faktisk skjer i praksis – mellom mennesker.

Kanskje det er der vi bør starte.

Dette skal vi ta opp i My ISSUES magasinet og vi håper du vil følge med videre!